Tyin Tegnestue

Ved veis ende... for denne gang:

2009-05-27T03:04:00.001-07:00

Da var prosjektet i Min Buri avsluttet, kontoret pakket ned og TYIN på vei hjem til familie, fedreland og sensur.

Vi har hatt noen svært lærerrike måneder i Thailand og ser fram til å fortsette arbeidet et annet sted, når situasjonen tillater det. TYIN vil imidlertid ta en pause i driften, mens vi konsentrerer oss om mer hjemlige forhold, som arbeid, diplomoppgaver o.l.

Vi vil gjerne benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som har fulgt bloggen, og arbeidet i Thailand, og ikke minst til alle som har støttet TYIN, økonomisk, faglig, eller på andre måter.

Takk for i år.

Ukulelespeleskule:

2009-05-27T03:02:00.000-07:00

«Music room» var et uttrykk som ble hyppig brukt av barna under tegne- og idéfasen. Noen tyinister var svært glad i denne tanken og sørget snart for at et ørlite musikkinstrument fant veien inn på inventarlisten. Noen små tips og triks for å komme igang er ofte kjekt å ha, så et lite introkurs ble arrangert i lesekroken.

Ukulele er et fint instrument å lære for små fingre og før kvelden var over satt både C-, G-, og F-grepet som det skulle.

De nylærte akkordene ble behørig utprøvd, blant annet på «Head, shoulders, knees and toes,» som har gått sin seiersgang i området siden TYIN engelskskole introduserte den tidligere i vår.

...er vi så gla i:

2009-05-17T19:17:00.000-07:00

Selv om biblioteket i Min Buri allerede har vært i bruk i tre uker, kunne det ikke bli skikkelig innvidd uten munkenes velsignelse. For at vi skulle få være tilstede ved denne anledningen ble seremonien utsatt til etter vår hjemkomst fra Beijing, da på selveste grunnlovsdagen.

Da vi kom ruslende i ti-tiden var allerede parasoller, partytelt, rød løper og oransje munker ferdig oppstilt på gangveien utenfor biblioteket. En kort buddhistisk velsignelse ble etterfulgt av nok et spennende måltid i communityen. Denne gangen hadde fiskemagesuppe lurt seg inn på menyen mellom dampet and og tom yam.

Det var en glede å se at prosjektet åpenbart hadde levd sitt eget liv etter at vi reiste. Doen var blitt rosa, nye planter var plantet, skilt med husregler var kommet opp og hyllene var fulle av bøker, spill og bilder av gamle konger.

Gjensynsgleden med våre venner i communityen var også stor. Vi lekte, spiste is (eller i hvert fall thailandsk bønnepudding) og koste oss, og da det til og med kom et par politikere fra parlamentet og byrådet på besøk, var det en 17. mai-feiring så god som noen. Hipp, hipp, hipp...

Utstillingsåpning på NAMOC:

2009-05-17T18:58:00.000-07:00

"Crossing: Dialogues for Emergency Architecture" åpnet 12.mai 2009, ett år etter katastrofen i Sechuan. En spennende utstilling både for fagfolk og andre interesserte. Ingen forventer at alle problemene som oppstår i en katastrofe skal være løst fiks-ferdig i en slik utstilling, men mange av innspillene kan være viktige deler i en positiv utvikling.

Sannsynligvis lider prosjektene av å stå inne i et sterilt galleri hvor hvert ego må skrike høyt for å bli sett blant verdensarkitektene. Diskusjonene er ikke nye, og løsningene heller ikke unike, men den galleriet er forlengst en "godkjent" og etablert form for seriøs debatt. Dette fører til at flere og nye mennesker kan og vil ta del i denne svært viktige diskusjonen.

Vår husfotograf Pasi Aalto fikk selvfølgelig mange oppdrag på utstillingen. Flere av prosjektene blir å se i ulike kulturmagasin verden over. Under følger et er utdrag av prosjektene sett med Aalto-øyne:

se også:

artikkel i Archdaily

litt forvirrende hjemmeside for utstillingen

Workshop i Beijing:

2009-05-17T18:06:00.000-07:00

Da Sami Rintala og Dagur Eggertsson ble invitert til en utstilling i Beijing, valgte de (som vanlig) å involvere studenter i prosjektet. NTNU stilte opp og samlet sammen studenter som ville delta. Etter workshoppen i Thailand, var det nærliggende for TYIN å spørre om å få være med. Heldigvis syns både Rintala-Eggertsson og NTNU at dette var en god idé, og vi kunne bestille flybilletter fra Bangkok til Beijing.

Foranledningen til utstillingen var et stort jordskjelv i Sichuan-provinsen i Kina 12. mai 2008. Nær 70.000 døde og mellom 5-10 millioner mennesker ble hjemløse. Sammen Shigeru Ban, Sou Fujimoto, PRODUCTORA og 8 andre kontor, ble Rintala-Eggertsson utfordret til å finne bedre løsninger for nødboliger tilpasset en katastrofesituasjon.

Etter de første dagene med forvirret språksenter og stiv nakke, møttes alle studentene fra Norge og trappet opp på arkitektfakultetet ved Central Academy of Fine Arts (CAFA). Her møtte vi Sami, Dagur og en håndfull kinesiske arkitektstudenter.

Sami og Dagur skal ha all mulig ros for å legge prosjektet i studentenes hender, særlig med tanke på hvor mye vi snudde, knadde og brakk på det. Etter to dager kom det fram mange ulike forslag og ideer, og et felles design sto ferdig i 1:10 på bordet.

Prosjektet besto nå av små enheter bygget opp over et modulsystem. Hver enhet målte 2,1x2,1x1 meter, og skulle kunne monteres og demonteres i løpet av kort tid. På utstillingen var planen å vise frem en prototype bestående av en soveboks, en kjøkkenenhet, en badeenhet og en inngangs/lagringsboks montert rundt et fellesrom med ildsted.

Vi delte oss opp i mindre arbeidsteam som fikk ansvar for hver sin enhet, og arbeidet begynte. Eller mer presist: Søknadsprosessen for å få lov til å begynne arbeidet begynte.

Kina er ansett for å være et av de mest effektive landene i verden. De produserer størsteparten av det vi i Europa konsumerer, og har de siste tiårene hatt en utrolig utvikling. Når vi sto utenfor verkstedet for å få tilgang på hammer, sag og materialer, kunne vi overhodet ikke se hvordan noen kan anse Kina som effektive. Det var vanskelig å skjønne hvordan de får gjort noe som helst.

Da de riktige papir omsider var diskutert, skrevet og underskrevet i tre kopier, fikk vi endelig komme inn i verkstedet. Ivrige begynte vi... men neida!

Vi kunne komme inn på verkstedet. Vi kunne bære inn materialene. Vi kunne få kappet materialene. Men ikke komme nær sagen. Den er farlig. Punktum.

Verkstedsmesteren måtte kappe for oss. Men først etter å ha fått tillatelse til å kappe for oss. Og beskjed om hva vi skulle kappe, hvor mye vi skulle kappe og hvorfor vi skulle kappe hva, hvor mye og hvorfor.

Utrolig nok klarte vi å beseire byråkrati-monsteret, og med en snekkerutdannet Silje i spissen tok vi i bruk de helt ubrukte, men trolig fem år gamle sagene.

Mange kapp (og null skader) senere kunne vi montere og lasere fire flotte enheter, og transportere stasen til utstillingslokalet ved National Art Museum of China.

Åpning av Biblioteket i Min Buri!

2009-05-16T00:09:00.000-07:00

Etter en intens, slitsom, men flott byggeperiode var det gøy å invitere alle i området til åpning. Community-lederen fikk saks for å klippe silkebåndet, akkompagnert av jubel og applaus.

Det var tydelig at barna hadde ventet i spenning på å begynne å bruke det nye biblioteket sitt. Etter nok et forrykende danseshow strømmet folk og fe inn i huset. Hemsen ble raskt favorittplassen for barna.

Vår supre altmuligmann Chok dukket opp på åpningen med fan-skjorte med selvkomponert TYIN-design. For ikke å forskjellsbehandle er bildet manipulert -Grevling i taket...

Et herlig arbeidsteam:

Fantastiske unger!

Siste innspurt:

2009-05-16T00:05:00.000-07:00

For å sikre en god kick-start av biblioteket tok vi en real shoppingdag. Vi kjøpte inn brukte og nye bøker, lamper, vifter, puter, møbler, planter og en egen skummel vaktløve i tre.

Ikke uventet var vi mye mer utslitt etter denne dagen enn alle dagene med graving, støping og snekring.

Da vi kom tilbake dagen etter hadde beboerne selv hentet flere bøker, tegnesaker, leker og til og med en liten TV som fikk plass inne i en av bokhylleboksene.

Maleworkshop:

2009-05-16T00:03:00.000-07:00

Vi kjøpte inn maling, pensler og en stor finerplate, og samlet alle barna i communityen til en stor maleworkshop.

Plata ble kappet opp i ulike små biter, og alle fikk hver sin bit å male på. Jentene malte med rosa og gult mens gutta tok seg av de blå bitene. Merkelig...

Et kort malekurs hjalp på konsentrasjonen og det endelige resultatet. Først valgte alle en grunnfarge og malte denne på hele biten, så ble det ventetid med tørking. Etterpå var det fritt fram å male på mønster etter hjertets lyst.

Begeistringen var stor da det viste seg at "min bit" og "din bit" og "alle sin bit" passet inn et stort fargerikt bilde.

Uke 3: Maling, belysning og sene kvelder:

2009-05-15T23:57:00.000-07:00

Lange dager ble etter hvert avløst av lengre dager. Den småsure nabokona ble helsur, mens vi fikk bedre og bedre kontakt med de vi jobbet sammen. Når hovedkonstruksjonen var ferdig begynte arbeidet med å friske opp lokalet med farger og belysning.

Alle bokhyllene fikk et strøk maling i ulike festlige farger og ledninger ble trukket bak kledningen i veggene. En håndfull brukte vannflasker ble til en lysekrone i hovedrommet.

Uke 2: Trekonstruksjoner og noen kompliserte møter:

2009-05-15T23:32:00.001-07:00

Når fundamentene var godt støpt i bakke, vegg og sinn, kunne arbeidet med nye trevegger begynne.

Vi fant tidlig ut at trevirket vi hadde tilgang til rundt omkring i communityen enten var eid av andre eller av for dårlig kvalitet til konstruksjon. Løsningen ble å handle hos en av de mange bruktbutikkene som selger brukte trematerialer.

Å handle brukt fører med seg både positive og negative effekter. Vakker patina og god samvittighet veier lett opp for merkelige dimensjoner og små unøyaktigheter. På grunn av Thailands strenge hogstpolitikk er det vanskelig å få tak i godt, rimelig tømmer, og brukte materialer er på mange vis "kvalitetssikret".

De thailandske studentene vi samarbeidet med syns vi tok sjanser med vår boltede bypass konstruksjon. Vi fikk gjentatte ganger spørsmål som: "Er det virkelig nok med bare en bolt der?" og "Burde vi bruke noen spiker rundt bolten for å holde det bedre sammen?"

Det er vanskelig å finne en god måte å vise at en 10 mm stålbolt er sterkt nok og at bypass er en god og effektiv konstruksjon. Denne gangen måtte de, noe motvillig stole på vår dømmekraft.

Etter noen kompliserte runder med mobiltelefonbestilling, fant vi ut at det beste var å sende en av de mange motorsykkel-taxiene som kjørte forbi huset. -Vis frem bolten, Si: "same-same, ten more", Vis ti med fingrene. Isi pisi. Ekstra omkostninger for frakt: 8 kroner.

Hovedveggen har bæring av 50x180mm trevirke og brukte kasser i kryss-finér er boltet fast. Hele veggen på 6x4 meter er kledt i trevirket vi fant rundt om i communityen.

Uke 1: Betong og andre tunge diskusjoner:

2009-05-15T23:31:00.001-07:00

Første uka med jobbing skulle dedikeres til betongarbeidene. Vi startet med støping av vegger på 60 cm høyde for å løfte trekontruksjonen over den årlige flommen. Vi fikk assistanse fra CASE sitt arbeidsteam, ConCASE. De fikk jobben gjort, men vi skulle gjerne sett at de brukte litt mer tid på forskalingen for å unngå de største unøyaktighetene.

Etter at veggene var ferdige kunne vi begynne på støping av de mest ødelagte områdene av det originale gulvet. Nok en gang skulle det vise seg at vi ikke hadde helt lik oppfatning av hva som er godt betongarbeid.

Vårt forslag var å støpe gulvet med to armerte ribber, mens ConCASE sitt forslag var å legge et godt lag med sand over noen meterslange eukalyptuspåler slått ned i bakken. Dessverre er det ikke alltid like lett å jobbe sammen fram mot en bedre løsning.

Resultatet med ConCASEs løsning er nok ikke verdens sterkeste betonggulv, men det har i det minste fall mot vannet og føles godt å gå på. Og med litt ekstra puss ble overgangene litt jevnere.

Byggestarten i Min Buri:

2009-05-15T21:59:00.000-07:00

Etter ryddingen av bygget vi fikk overta, kunne vi starte med å ...rydde enda litt mer. I bakgården lå søppel, gjørme, planter og diverse småkyp i en spennende grøt uti vannet. Vi startet på toppen og jobbet oss nedover. Etterhvert ble det vanskelig å nå alt med rake, men med litt hjelp fra Pattamas lille hagejolle ble grøten omsider til suppe som igjen ble til en slags svart buljong, og vi sa oss fornøyde med det.

Lang stillhet:

2009-05-15T21:46:00.000-07:00

Etter en alt for lang periode uten oppdateringer på bloggen, blir det nå en runde med mye på en gang.

Siden vi presenterte prosjektet for alle i communityen har vi jobbet på spreng for å få bygget alt ferdig. Etter lange dager med gjørme og hamring ble det for mye å legge ut bloginnlegg i tillegg. Vi skal derfor forsøke å rekonstruere prosessen vi har hatt de siste ukene.

Prosjektet i Min Buri sto ferdig før 1.mai, men arbeidspresset fortsatte med workshop i Beijing sammen med Sami Rintala og Dagur Eggertsson med deres prosjekt "Graph" under utstillingen "Crossing: Dialogues for Emergency Architecture". Det kommer også mer info om tiden i Kina.

Godt Nytt År

2009-04-23T07:38:00.000-07:00

13.-15. april tar Thailand en fuktig pause fra tørkeperioden under feiringen av Thailandsk nyttår eller Songkran-festivalen. Tross politiske uroligheter i hovedstaden gikk festlighetene som planlagt på det gamle markedet i Min Buri, og TYIN-hvitingene var invitert med på moroa som et eksotisk innslag.

Etter en bolle ris-suppe fikk vi plass på lekeplassen som for anledningen var omgjort til scene og seremonilokale. Sammen med et dusin munker og de eldre i communitien velsignet vi dagen, året, og festmaten før munkene inntok sistnevnte. Vi andre bivånet det hele... med andakt.

Så var det endelig klart for det tradisjonelle Songkran-ritualet der man heller parfymert vann over hendene til hverandre akkompagnert av lykkeønskninger for det nye året. Dette utviklet seg ganske raskt (dog etter at munkene hadde forlatt åstedet) til en god gammeldags vannkrig.

Barna i comunitien hadde øvd inn et særdeles fargerikt danseshow som etter hvert gled over i at hele forsamlingen svingte seg rundt på lekeplassen mens vann fløy i alle retninger. Stemningen rundt hvitingene ble såpass livlig at undertegnede et øyeblikk var bekymret for at de skulle ofres i kanalen for det nye året, men alt var heldigvis bare fryd og gammen fra ende til annen.

Ikke et sete var tørt da festen var over og alle var enige om at det hadde vært en hyggelig Songkran-festival.

Presentasjon av prosjekt i prosjekt:

2009-04-09T18:27:00.000-07:00

Tirsdag inviterte vi alle i communityen til møte. I forkant av møtet forberedte vi en presentasjon av alle ideene som har kommet inn fra barn og voksne fra området, innspill fra arkitektene fra CASE og våre egne tolkninger.

Det var spesielt å presentere prosjektet inne i bygget hvor prosjektet skal bygges. Linken mellom tegning og virkelighet kan knapt bli sterkere. Alle fikk mulighet til å skrive seg på en timeplan for når de hadde mulighet til å jobbe og hva de helst ville jobbe med. Allerede første dag sto det åtte navn på lista...

Oppdatert nettside:

2009-04-02T01:09:00.001-07:00

Nå har vi fylt ut nettsiden med mer info om gjennomførte prosjekter og info om planene fremover. Den ligger fortsatt på:

www.tyintegnestue.no

Lokale ressurser... Hva med dette?

2009-03-29T20:57:00.000-07:00

Tomta vi jobber på skal med tid og stunder inneholde ballbaner, sitteplasser, skyggeområder, kjøkkenhage og kanskje en scene for å holde konserter og møter. Rundt står det store, tomme murbygg som ikke har vært i bruk siden en brann i 1998.

Vi har utrolig heldige og fått tilgang til et av disse fantastiske husene. Nå har vi brukt flere dager på å rydde opp inne, og er veldig klare for å sette i gang prosjektering og bygging av et felleshus sammen med lokalsamfunnet.

Visa-run til Laos:

2009-03-29T19:47:00.000-07:00

For å kunne fortsette arbeidet her i Thailand, måtte 80% av Tyin ut på en svipptur til Laos for å skaffe seg nye visa. Vi meldte oss på en tur med en av de mange "visa run"-selskapene i byen og pakket skreppa for et todagers eventyr i ukjente himmelstrøk.

Etter 12 timer i en VIP minibuss (med alt det siste innen teknologiske hjelpemidler), var det duket for et maraton av byråkratiske finurligheter pakket inn i en sky av total mangel på informasjon.

Vi delte skjebne med en håndfull andre "faranger" (=vestlige. red. anm.) og sammen kanaliserte vi vår frustrasjon mot våre tilsynelatende udugelige arrangører og etter hvert også i retning av den forfyllede amerikaneren som til slutt bedrakk seg så overstadig at han valgte å tømme urinsekken sin utover bussgulvet.

Likevel, etter to døgn var vi hjemme igjen i Min Buri, en god bunke bath fattigere, svært lite rikere på laos' kultur, men med rykende ferske thai-visa i lomma.

Top Model - Min Buri

2009-03-21T23:26:00.000-07:00

Denne uken har vi hatt nok en runde med kreativ utfoldelse på lekeplassen. Bevæpnet med tre situasjonsmodeller i papp og en stabel med gamle pizzaesker, tok vi spranget ut av papiret og inn i den tredimensjonale verden. Oppmøtet var bra også denne gangen og tre grupper gikk i gang med å bygge modeller av sin visjon for tomta.

Det ble klippet, limt, brettet og knadd og etter en time lå tre små communitysentra i 1:100 ved siden av hverandre på fotballbanen. Bøker og musikk, var det som hadde blitt viet mest oppmerksomhet, men også steder for lek, spill, undervisning, møter og dyrking av grønnsaker.

Fantasi, arbeidsvilje, lek og fingerferdighet ble til sammen til noen usedvanlig flotte og interessante modeller som ble presentert for en gruppe tydelig imponerte tyinister.

Etter denne lille modell-workshopen sitter vi igjen med en rik palett av spennende situasjoner, plasseringer, utforminger, farger og idéer som vi gleder oss til å jobbe videre med sammen med voksne og barn i communityen.

Time-lapse fra ryddearbeidet:

2009-03-12T21:39:00.000-07:00

Vi har lagt ut en time-lapse (masse bilder satt sammen til en slags fortfilm) fra tomta.

Videofiler vi har laget eller kommer til å lage vil bli lagt ut på Tyin tegnestues channel på YouTube.

Analyser og oppmåling:

2009-03-12T20:49:00.000-07:00

(Dette er et lite relevant bilde som skal illustrere "oppmåling", siden vi hadde hendene fulle med målebånd og ikke husket å ta bilder selv.)

Denne uka har gått med til å måle opp og undersøke tomta og de omkringliggende områdene. Vi har også gått rundt i communityet og stilt spørsmål som kan gi oss en bedre forståelse av holdningene og ressursene til de som bor her og dermed ta bedre valg under utviklingen av prosjektet.

Det er et område med mange folk, mange bakgrunner og mange meninger. Hele området er grovt sett delt i to, hvor begge sider har noe å utsette på den andre. Det handler som så ofte om bakgrunn, makt og penger...

Stort sett er folk veldig åpne og håpefulle for områdets fremtid. De trives her, og ønsker at det skal skje en mer positiv utvikling. Vi har fått tilbakemelding om at arbeidet vi gjør sammen barna er et bra tiltak, og at det bare er å spørre om mer hjelp.

Det kan være de kommer til å angre på det siste. Det blir mye arbeid etterhvert...

Arkitektstudentene fra Thailand:

2009-03-12T20:38:00.000-07:00

Hvert semester kommer det mange studenter for å jobbe på CASE gjennom et praksisopplegg. Denne våren har CASE seks studenter, og tre av dem skal samarbeide med oss.

Alle tre har kommet til CASE på grunn av deres interesse for community-work.

Det er veldig bra å ha med seg noen som snakker språket, kjenner kulturen fra innsiden og ser ting på andre måter.

Og så er de hyggelige i tillegg!

Workshop i Kina:

2009-03-11T22:10:00.000-07:00

Sami Rintala og Dagur Eggertsson er invitert til å delta på utstillingen ”Crossing – Dialogues for Emergency Architecture”. Utstillingen er initiert av Stefano Boeri, ansvarlig redaktør av Abitare. Det skal være en del av en større diskusjon om nødboligdesign i kjølvannet av jordskjelvkatastrofen i Sichuan i fjor. 13 arkitekter fra hele verden er invitert til å designe sitt svar på de ulike problemene som oppstår i krisesituasjoner.

Rintala-Eggertsson har valgt å ta med seg arkitektstudenter for å bygge sitt bidrag i mai. I tillegg til syv arkitektstudenter fra NTNU er TYIN invitert til å delta både med videreutvikling og byggingen av prosjektet.

Vi gleder oss veldig, både til Kina, workshoppen og utstillingen!

Mer info om prosjektet finner dere her:

http://www.crossingnow.org

og en kort, informativ artikkel om rintala-eggertsons bidrag på Arkitektnytts hjemmesider.

Siste dag med rydding:

2009-03-08T22:15:00.001-07:00

For å vekke mer oppmerksomhet og trekke folk til prosjektet hang vi opp postere i området. Vi inviterte til ryddedag med film som avslutning.

Det kom masse folk, mest kjente fjes, men også noen nye. Det ble ryddet til alle hadde blemmer i hendene og torner i føttene.

Selv om Ice Age 2 ble godt mottatt, skapte det voldsom begeistring med bilder fra kalde, snødekte Norge og ikke minst bildene av barna selv fra tegnedagen.

Med blanke ark og fargestifter til...

2009-03-08T21:12:00.000-07:00

Den siste uken har vi hatt to produktive arbeidsdager på tomta, sammen med beboerne i communityen. Lørdag inviterte vi til en tegnedag på lekeplassen, og etter et par timer satt vi med en god bunke fargerike og spennede forslag til ting som vi kan bruke tomta til.

Noen ønsker seg et musikkrom, noen ønsker seg et bibliotek, noen ønsker seg et basseng og noen ønsker seg et fjell.

Erlends forslag (over) ble utsatt for sterke copyright-overgrep fra en av guttene (under).

Med disse forslagene i idésekken tenkte vi at det var på tide å se hva vi egentlig hadde å jobbe med på tomta. Da den var dekket av rot, skrot og skrammel, rustet vi opp med hansker, sekker, raker og friskt mot... og satte igang den Store Ryddedagen på onsdag.

Det tok ikke lang tid før det vrimlet av store og små arbeidslystne sjeler som ville hjelpe til, og i løpet av et par timer var skrot og skrammel pent og pyntelig fordelt i sine respektive hauger.

Stein, tre, glass, kompost, plast og metall fikk hver sin plass under solen, og landskapsformer, gamle murer og busker kom fram fra det skjulte.

Før:

Etter:

Da ryddestunden var over introduserte vi kanonball som lek på ballplassen. Konseptet "å kaste ball på hverandre" er ikke nytt blant barna, men vi innførte bruk av myk ball.

Vårt første møte med lokalsamfunnet:

2009-03-02T07:44:00.001-08:00

På fredag møtte vi folk fra lokalsamfunnet vi skal jobbe i. Patama og Ploy var med fra CASE, og vi møtte noen av nøkkelpersonene i området sammen noen unge menn og en liten gruppe barn.

Ploy har jobbet med dette samfunnet det siste året, og har startet et lekeplass-nettverk sammen med barna i området. Nettverket vil binde de omkringliggende communitiene sammen og gjøre det lettere for folk å se sine egne styrker og muligheter. Det er litt info om hennes prosjekt på
www.kidsontheground.blogspot.com

På det første møtet informerte vi om hvem vi er og hva våre intensjoner er. Vi fortalte at vi ville samarbeide med dem gjennom CASE, og prøve å avdekke hva som kan være et godt tiltak i området.

Det var en engasjert gjeng, og vi fikk innspill om alt fra bibliotek, musikkrom, samlingslokale og thai-bokse-ring. De eldste er åpne, positive men realistiske, mens de unge er åpne, positive og visjonære. En fin miks av ambisjoner og håndfaste ideer ble lagt frem, og vi følte dialogen var god.

Det vil alltid være behov for tolk i møtene, for engelsk-kunnskapene til de lokale er ikke så gode. Vi skal prøve ut ulike metoder å kunne kommunisere på tvers av språk, og vil begynne med tegning og lek på neste møte.

Mobilt kontor ble til stasjonært kontor:

2009-03-02T07:19:00.000-08:00

Vi har vært så heldige å få låne huset til Patama Roonrakwit (Arkitekten som driver CASE Studio Architects). Huset har hun tegnet selv, og løsningene faller veldig godt i smak for arkitektstudenter. Et flott hus som ligger i en dam med fisk og egen to fots jolle.

Vi kan selvfølgelig jobbe her, men best av alt: vi kan lage vår egen mat på et skikkelig kjøkken! Forrige kvelden inviterte vi Patama, Ploy (vår kontaktperson fra CASE) og to av deres kolleger på vestlig mat. Det ble en vill røre av blant annet norsk (!) røkelaks, franske oster, saltbakte poteter og couscous-salat. Det er en myte at thai´er ikke liker mild mat...

Mobilt kontor:

2009-02-24T22:05:00.000-08:00

Nå er barnehjemmet i Noh Bo ferdigstilt. Vi rakk det i siste liten, og måtte pakke bilen i all hast for å rekke første møte i Bangkok. Når alle myggtelt, tannbørster og skrujern var pakket, var det akkurat plass til et effektivt møte bakerst på lasteplanet.

Vi trodde vi hadde en oppsiktsvekkende oppakning helt til vi fikk øye på denne lille skapningen langs landeveien. Å påstå at motor-bikes har lite lagringskapasitet ser ut til å være en upresis statement.

Vi er for øyeblikket i Bangkok og skal i møte med CASE Studio architects i ettermiddag. Vi har invitert representanter fra lokalmiljøet i området vi ønsker å jobbe i, og håper dette kan være starten på en kontruktiv dialog!

Det kommer bilder og info om Noh Bo i nær fremtid...

Nye kontorlokaler:

2009-02-23T06:02:00.000-08:00

Tyin tegnestue har de siste ukene operert fra splitter nye arealer litt nord for No Boh. Kontor- og innlosjeringsfasilitetene i Ban Mae Salit er mer luftige enn romslige og har en pittoresque utsikt over Burma og Moei River fra sine syv meter høye pillarer.

Produktivitetsrapportene viser en tydelig økning i bedriftens effektivitet i sammenheng med overflytningen til nye lokaler. Om dette skyldes de naturskjønne omgivelsene, tilstedeværelsen av varmtvannsdusj, eller de daglige vannpolo-øktene i grensefloden er ikke godt å si, men så lenge det funker er ledelsen godt fornøyd.

Betjeningen på Per-Pron Resort er svært hyggelige, snakker omtrent et fnugg engelsk og har en liten kokainplantasje ved elvebredden (Dette er dog ikke dokumenterte fakta, men da vi spurte hva det var, smilte de bare, og på spørsmålet “Maybe Cocain?” smilte de enda bredere og flauere og svarte det man svarer på 98 prosent av alle spørsmål i Thailand: “Yes.”)

Terningkast 5

Ny rekord for TYIN-bilen:

2009-02-20T06:36:00.000-08:00

Etter en lang dag i jungelen med bambushogst ville arbeiderne gjerne ha skyss tilbake til Noh Bo.

Vi prøvde oss på 27 menn, fjorten bunter bambus og annet pikk-pakk.

Noen gufne skrapelyder gav oss hint om at dette var vel optimistisk, og vi reduserte med noen mann.

Tidsnød eller ikke; vi må sette sikkerheten i høysetet. Hvertfall i et eller annet sete...

Eventyrstund:

2009-02-20T06:32:00.000-08:00

"Jeg rir ut i den store verden!" sa den eldste. "Jeg må en gang forsøke meg på livet der, og jeg må blande meg med menneskene; jeg vil bare det gode og det sanne, det er med det jeg kan verne om det gode og det skjønne. Mye skal bli annerledes når jeg blir med!" Ja, han tenkte store og veldige tanker, slik vi alle gjør det hjemme ved kakkelovnene før vi kommer ut i verden og prøver oss i regn, rusk og tornebusker.

(Utdrag fra H.C. Andersens "De vises sten"

TYIN tegnestue i bryllup:

2009-02-20T06:10:00.000-08:00

Vi var så heldige å få delta i bryllupet til Tasanees datter Kendy. Vielsen ble holdt i Mae Sot, og vi syns det var en fin og annerledes opplevelse. Det meste foregikk på karen og thai, så vi skjønte ikke stort mer enn "tablu" (karen for takk) og "je siep" (20 på thai). Vi regner med at begge sa ja. De virket hvertfall fornøyd med utfallet.

Etter vielsen fikk vi tradisjonell mat, inkludert egg som (etter det vi fikk fortalt) var gravd ned i sand i noen måneder sammen diverse krydder. De var grønne og brune og smakte... hva skal man si... spesielt.

TYIN ønsker brudeparet alt godt, og håper vi blir invitert i bryllupene for de to andre døtrene...

De tre nye tyinister:

2009-02-19T07:07:00.000-08:00

Vi er svært glade for å kunne presentere våre tre nye medspillere.

Erlend Bauck Sole, Pasi Olav Aalto og Magnus Henriksen var ikke sene om å pakke sekken da Tyin trengte forsterkninger (etter noen runder med NTNU, lånekassen og tre bedre halvdeler)

Alle tre hører til samme kull fra arkitektlinja ved NTNU som Yashar og Andreas, så vi har fått brynt oss på hverandre i mang en sammenheng tidligere.

Erlend er flasket opp på arkitektur fra barndommen og er en svært nyttig og arbeidsom allrounder. Godt blikk for strukturering, stor hjerne med nyttig og unyttig kunnskap og en stoisk ro som kan dempe hysterianfall hos, og tidvis frustrere til døde, de mer ustabile av oss.

Pasi forfølges av et tungt etternavn. Ingen vet om slektskapet er tilstede, men vi liker uansett å tro at evnene også ligger i navnet, ikke bare i blodet. Pasi består av like deler arkitekt og fotograf samt en god porsjon fiks-alt-mulig-het-skap. Gruppas lille solstråle.

Magnus er arkitekttrubadurhumorist. En tittel som ikke sitter løst verken hos arkitekter, trubadurer eller humorister. Med conté-stift i en hånd, ukulele i en annen får prosjektene en annen låt i pipa. Heldigvis for oss andre har Magnus deltatt på kurs om gruppedynamikk. Med denne bakgrunnen vil Magnus lede gruppa ut av enhver situasjon klokere, gladere og mer balansert.

Nok snikk-snakk.

...til arbeidet!

Tyin barnehjem blir Tyin tegnestue:

2009-02-08T19:23:00.000-08:00

Overgangen fra 2008 til 2009 blir litt omfattende å gjøre rede for. Vi skal gjøre et forsøk likevel.

Som nevnt i Tyin barnehjem-bloggen har Line valgt å fortsette arbeidet i området rundt Noh Bo, og vi har fått forsterkninger fra NTNU for videre arbeid. Magnus Henriksen, Pasi Aalto og Erlend Bauck Sole er nå helt og fullt Tyinister på lik linje med Line, Yashar og Andreas.

Vi har begynt å føle oss fram mot en mer langsiktig plan, og endringen av navnet Tyin barnehjem er et ledd i denne prosessen. Tyin tegnestue-navnet åpner for muligheten til å jobbe med andre typer bygg enn barnehjem. Like viktige og aktuelle bygg kan være samfunnshus, skolebygg og helsebygg.

Starten av året har til nå blitt brukt til gjennomføringen av workshoppen beskrevet i tyinworkshop2009.blogspot.com og vi vil fullføre barnehjemmet i Noh Bo fram til slutten av februar.

Vi har vært i kontakt med flere organisasjoner i Thailand som jobber med arkitektur innenfor det samme feltet vi ønsker å jobbe i.

Hittil har vi kommet lengst i kommunikasjonen med Case Studio Architects. Case jobber i og med ulike små lokalsamfunn nært Bangkok sentrum. Vi har vært på befaring i et strøk i Min Buri distriktet. Området er på god vei til å bli slum, og beboerne har problemer med rettighetene til å bo her.

Case har startet opp et lekeplass-nettverk sammen barna i området. Dette har vist både beboerne og myndighetene at folket har styrke til å gjøre noe med sitt eget nærmiljø. Nå har beboerne signalisert at de kan trenge flere tiltak for fellesskapet. Felles møtested, markedsplass og skole er blant ideene som har dukket opp.

Vi håper å kunne starte en dialog med beboerne (gjennom Case) for å finne et prosjekt vi kan samarbeide om. Foreløpig ser det lovende ut, og det er betryggende å ha funnet lokale fagfolk som er villige til å samarbeide med oss.

Vi er spente på hva vårhalvåret vil bringe, og skal bruke bloggen på å holde dere "der hjemme" oppdatert så jevnlig som mulig.