Uke 2: Trekonstruksjoner og noen kompliserte møter:

Når fundamentene var godt støpt i bakke, vegg og sinn, kunne arbeidet med nye trevegger begynne.

Vi fant tidlig ut at trevirket vi hadde tilgang til rundt omkring i communityen enten var eid av andre eller av for dårlig kvalitet til konstruksjon. Løsningen ble å handle hos en av de mange bruktbutikkene som selger brukte trematerialer.


Å handle brukt fører med seg både positive og negative effekter. Vakker patina og god samvittighet veier lett opp for merkelige dimensjoner og små unøyaktigheter. På grunn av Thailands strenge hogstpolitikk er det vanskelig å få tak i godt, rimelig tømmer, og brukte materialer er på mange vis "kvalitetssikret".


De thailandske studentene vi samarbeidet med syns vi tok sjanser med vår boltede bypass konstruksjon. Vi fikk gjentatte ganger spørsmål som: "Er det virkelig nok med bare en bolt der?" og "Burde vi bruke noen spiker rundt bolten for å holde det bedre sammen?"


Det er vanskelig å finne en god måte å vise at en 10 mm stålbolt er sterkt nok og at bypass er en god og effektiv konstruksjon. Denne gangen måtte de, noe motvillig stole på vår dømmekraft.


Etter noen kompliserte runder med mobiltelefonbestilling, fant vi ut at det beste var å sende en av de mange motorsykkel-taxiene som kjørte forbi huset. -Vis frem bolten, Si: "same-same, ten more", Vis ti med fingrene. Isi pisi. Ekstra omkostninger for frakt: 8 kroner.


Hovedveggen har bæring av 50x180mm trevirke og brukte kasser i kryss-finér er boltet fast. Hele veggen på 6x4 meter er kledt i trevirket vi fant rundt om i communityen.

Uke 1: Betong og andre tunge diskusjoner:

Første uka med jobbing skulle dedikeres til betongarbeidene. Vi startet med støping av vegger på 60 cm høyde for å løfte trekontruksjonen over den årlige flommen. Vi fikk assistanse fra CASE sitt arbeidsteam, ConCASE. De fikk jobben gjort, men vi skulle gjerne sett at de brukte litt mer tid på forskalingen for å unngå de største unøyaktighetene.

Etter at veggene var ferdige kunne vi begynne på støping av de mest ødelagte områdene av det originale gulvet. Nok en gang skulle det vise seg at vi ikke hadde helt lik oppfatning av hva som er godt betongarbeid.




Vårt forslag var å støpe gulvet med to armerte ribber, mens ConCASE sitt forslag var å legge et godt lag med sand over noen meterslange eukalyptuspåler slått ned i bakken. Dessverre er det ikke alltid like lett å jobbe sammen fram mot en bedre løsning.


Resultatet med ConCASEs løsning er nok ikke verdens sterkeste betonggulv, men det har i det minste fall mot vannet og føles godt å gå på. Og med litt ekstra puss ble overgangene litt jevnere.

Byggestarten i Min Buri:

Etter ryddingen av bygget vi fikk overta, kunne vi starte med å ...rydde enda litt mer. I bakgården lå søppel, gjørme, planter og diverse småkyp i en spennende grøt uti vannet. Vi startet på toppen og jobbet oss nedover. Etterhvert ble det vanskelig å nå alt med rake, men med litt hjelp fra Pattamas lille hagejolle ble grøten omsider til suppe som igjen ble til en slags svart buljong, og vi sa oss fornøyde med det.

Lang stillhet:

Etter en alt for lang periode uten oppdateringer på bloggen, blir det nå en runde med mye på en gang.

Siden vi presenterte prosjektet for alle i communityen har vi jobbet på spreng for å få bygget alt ferdig. Etter lange dager med gjørme og hamring ble det for mye å legge ut bloginnlegg i tillegg. Vi skal derfor forsøke å rekonstruere prosessen vi har hatt de siste ukene.

Prosjektet i Min Buri sto ferdig før 1.mai, men arbeidspresset fortsatte med workshop i Beijing sammen med Sami Rintala og Dagur Eggertsson med deres prosjekt "Graph" under utstillingen "Crossing: Dialogues for Emergency Architecture". Det kommer også mer info om tiden i Kina.

Godt Nytt År

13.-15. april tar Thailand en fuktig pause fra tørkeperioden under feiringen av Thailandsk nyttår eller Songkran-festivalen. Tross politiske uroligheter i hovedstaden gikk festlighetene som planlagt på det gamle markedet i Min Buri, og TYIN-hvitingene var invitert med på moroa som et eksotisk innslag.




Etter en bolle ris-suppe fikk vi plass på lekeplassen som for anledningen var omgjort til scene og seremonilokale. Sammen med et dusin munker og de eldre i communitien velsignet vi dagen, året, og festmaten før munkene inntok sistnevnte. Vi andre bivånet det hele... med andakt.


Så var det endelig klart for det tradisjonelle Songkran-ritualet der man heller parfymert vann over hendene til hverandre akkompagnert av lykkeønskninger for det nye året. Dette utviklet seg ganske raskt (dog etter at munkene hadde forlatt åstedet) til en god gammeldags vannkrig.






Barna i comunitien hadde øvd inn et særdeles fargerikt danseshow som etter hvert gled over i at hele forsamlingen svingte seg rundt på lekeplassen mens vann fløy i alle retninger. Stemningen rundt hvitingene ble såpass livlig at undertegnede et øyeblikk var bekymret for at de skulle ofres i kanalen for det nye året, men alt var heldigvis bare fryd og gammen fra ende til annen.


Ikke et sete var tørt da festen var over og alle var enige om at det hadde vært en hyggelig Songkran-festival.

Presentasjon av prosjekt i prosjekt:

Tirsdag inviterte vi alle i communityen til møte. I forkant av møtet forberedte vi en presentasjon av alle ideene som har kommet inn fra barn og voksne fra området, innspill fra arkitektene fra CASE og våre egne tolkninger.


Det var spesielt å presentere prosjektet inne i bygget hvor prosjektet skal bygges. Linken mellom tegning og virkelighet kan knapt bli sterkere. Alle fikk mulighet til å skrive seg på en timeplan for når de hadde mulighet til å jobbe og hva de helst ville jobbe med. Allerede første dag sto det åtte navn på lista...

Oppdatert nettside:

Nå har vi fylt ut nettsiden med mer info om gjennomførte prosjekter og info om planene fremover. Den ligger fortsatt på:

www.tyintegnestue.no