
Etter 12 timer i en VIP minibuss (med alt det siste innen teknologiske hjelpemidler), var det duket for et maraton av byråkratiske finurligheter pakket inn i en sky av total mangel på informasjon.

Vi delte skjebne med en håndfull andre "faranger" (=vestlige. red. anm.) og sammen kanaliserte vi vår frustrasjon mot våre tilsynelatende udugelige arrangører og etter hvert også i retning av den forfyllede amerikaneren som til slutt bedrakk seg så overstadig at han valgte å tømme urinsekken sin utover bussgulvet.
Likevel, etter to døgn var vi hjemme igjen i Min Buri, en god bunke bath fattigere, svært lite rikere på laos' kultur, men med rykende ferske thai-visa i lomma.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar